Det nærmer seg midtsommer og St.Hansfeiring. Men hvor mange av oss nordmenn feirer egentlig denne dagen? I grunnen alt for få.
Så hvorfor ikke tromme sammen en gjeng feststemte venner, binde blomsterkranser, spise sild med nypoteter, godt smør, rømmegrøt og spekemat. Og ikke minst nyte ett glass med god snaps, slik våre gode naboer i øst ?
Når det nærmer seg St.Hans eller midtsommer, kjenner jeg ett lite stikk av misunnelse på mine svenske venner som har som tradisjon å feire denne lyse og vakre kvelden og natten.
Vi har jo 17.mai, som jeg er umåtelig stolt over, men den er på en måte barnas dag og jeg skulle gjerne sett at vi hadde feiret midtsommer på samme måte som det svenskene gjør. Og det slår meg at det må da gå an å innføre en slik hyggelig tradisjon også her til lands.
Jeg drømmer om å binde blomsterkranser og sette dem på hodet, danse meg gjennom den lyse natten, spise sild og nypoteter og ikke minst nyte ett godt glass med snaps i lystig lag. Det er rett og slett noe magisk med midtsommerkvelden.
Svenske midtsommerfeiring!
Sveriges største og mest tradisjonsrike høytid er midtsommer. I år feries den fredag den 22.juni. Men husk at den svenske midsommerfesten ikke må forveksles med vår St. Hans. Midsommer har verken bål eller heksebrenning på programmet.. Men denne dagen er det hæla i taket, dans, musikk og god mat som sild, egg og ikke minst snaps i glasset som står på programmet. Det er virkelig dagen og hvor man nyter den lange kvelden og den lyse natten.
Opprinnelig er midtsommer en urnordisk høytid. Vi vet ikke så mye om hvordan de opprinnelige festene ble avholdt, mer enn antydninger i historien om at man drakk mye øl. Ifølge kristendommen feirer man i stedet Johannes Døperens fødselsdag. Midtsommerstangen kalles også for maistang og består av en stamme som kles i bjørkeløv og pyntes med blomster. En veletablert teori hos svenskene er at midtsommerstangen egentlig er en stor fallos som befrukter jorden. Man antar at stangen, slik den ser ut i dag, kom til Sverige på 1300-tallet fra Tyskland. De aller fleste svensker feirer midsommer privat sammen med familie og venner, men det er også offentlige arrangementer som er åpne for alle som har lyst til å være med.
Men skulle du ha lyst til å lage sammen en fest på St.hans som i år faller på lørdag og fri, får du her ett knippe med gode oppskrifter på mat du kan lage og drikke du kan servere til.
Oppskriftene får du vet å trykke på bildet.
Spekemat med hjemmebakt flatbrød
Spekemat og flatbrød hører sammen og hvis du har lyst og ork, er det hjemmebakte flatbrødet laget på poterer helt fantastisk. Sprøtt og utrolig godt godt. Server nypoteter og gjerne litt rømme til.
Farmors rømmegrøt fra Øystre Sildre i Valdres.
Det finnes ikke noe som er så norsk som rømmegrøt. Oppskriften på denne er fra min farmor som bodde i Øystre Slidre i Valdres. Denne har sukkeret i grøten i stedet for på toppen som nok de aller fleste gjør.
Tomatsild med akevitt
Sennepssild
Denne sausen passer perfekt til gravet laks om du ikke ønsker å putte sild i den.
Havets sølv med fjellets gull
Godt nøttebrød som passer perfekt til silden
Men hva serverer en i glasset til årets midtsommerfest?
Akevitt har lange tradisjoner i hele Norden, men med lokale forskjeller. Felles for akevitt er at det er en beskyttet tittel, og den som lages i Norden må være basert på nøytral jordbruksetanol og smaksatt med enten karve og/eller dill. Norsk akevitt skiller seg fra svensk og dansk ved at den er laget på poteter, smaksatt med karve og lagret på eikefat. Den klassiske svenske akevitten er som regel basert på hvetekorn og smaksatt med fennikel i tillegg til karve og/eller dill. I motsetning til norsk akevitt som helst skal serveres romtemperert, nytes svensk akevitt best avkjølt.
Vanlig Akvavit er en ny akevitt på polet denne våren og sommeren. Den er en mild akevitt-type som fungerer som en god introduksjon til deg som ønsker å utforske den svenske snapskulturen. Den fyldige smaken av citrus, fennikel og karve er perfekt tilpasset nordiske sommerretter som sild, sjøkreps, reker og gravlaks – og gjør seg til og med godt til vellagrede oster.
Temperaturen ved servering er viktig. Norske potetakevitter serveres best romtemperert for å gi smaken anledning til å blomstre. Blank akevitt, derimot, anbefalers å serveres avkjølt. En elegant måte å servere Vanlig Akvavit på er å sette glassene i fryseren og holde akevitten i kjøleskapet før servering. Da får du en oppfriskende smaksopplevelse samtidig som den blir tilstrekkelig temperert slik at urtene får rom til å gi akevitten sin fulle karakter,
Vanlig Akvavit er tilgjengelig i vinmonopolets bestillingsutvalg nr 10059401, pris kr 295, alkohol: 37,5% og 70 cl og passer godt å servere på årets lyseste dag.
Historien til svensk snaps
Midsommer er svenskenes største og mest tradisjonsrike høytid, der akevitten har en naturlig plass ved bordet Det svenske «sildebordet» er en tradisjon som stammer fra 1500-tallets brennevinsbord. I tiden før motorisert transport var det gjerne slik at gjestene ikke alltid kom til samme tid. En liten matbit med ost og sild og diverse tilbehør, i tillegg til brennevin, sørget for god stemning før middagen ble servert. Brennevinet som fantes på denne tiden var av ganske lav kvalitet og ble krydret delvis for å skjule den dårlige smaken, men også av medisinske årsaker. I dag krydrer man akevitten fordi det er godt, og fordi det passer så bra til den nordiske maten.
(Kilde: Arcus, Visit Sverige)
