(Sponset)
I går hadde vi risgrøt til middag med mandel, og som tradisjonen tro var det marsipangris som premie til den som fant mandelen. Jeg kokte en stor gryte med julegrøt, slik at jeg har litt å ha i riskremen i julen.
I dagene fram mot jul kan jeg tenke meg at mange av dere lager store kjeler med grøt og gjemmer ofte en mandel i. Her hos oss spiser vi ofte litt mer enn magen orker, for det er jo alltid spennende å se hvem som er så heldig å være vinneren i år. Sånn er det sikkert hos deg også.
Men hvorfor spiser vi egentlig grøt til jul?
Grøt har gjennom årtider hatt en sentral plass i kostholdet vårt. Det var ofte grøt til alle dagens måltider og det kokte gjerne vassgraut av vann og byggmel. I tillegg til hverdagsgrøten som var gassgraut serverte de gjerne grøt til fest som barselgrøt, barnedåper, brylluper, i gravøl, eller når de var ferdig med både såing på våren og slåtten på sensommeren. Og her var det rømmegrøten som hadde en sentral plass.
Dette er tradisjoner som har holdt seg langt opp i vår tid, men som nå er i ferd med å forsvinne. I kilder fra midten av 1800-tallet var det helt spesielt fokus fersk søtmelk i forbindelse med jula. Historiene forteller at hvis ikke husmora greide å få tak i fersk melk til jul, og det var på måte ingen selvfølge ettersom det var dårlig tilgang på mat for kuene, måtte hun tilbringe julaften i fjøset. Vi vet jo alle at det ikke er enkelt å oppbevare søtmelk over lang tid uten at den surner.
Risengryn kom til Norge på 13 00 -tallet og når noe er sjeldent blir det også eksklusivt og kostbart.
Derfor hadde i førstningen bare rikfolk råd til å lage risengrynsgrøt. Men selv om grynene etter hvert ble lettere for alle å få kjøpt eller byttet til seg, oppretthold tradisjonen seg med å koke risengrynsgrøt til jul.
Grøttradisjoner forbindet med overtro!
Det var tradisjon mange steder at julebordet sto dekket hele julen. Da kunne alle ta seg en matbit etter behov, og man hadde noe å servere uventede gjester som om innom i jula. Ifølge folketroen fikk man også besøk av familiens døde denne julenatten, og de skulle også kunne forsyne seg av godsakene som var satt ut.
Enkelte steder sto bordet også dekket, slik at gårdsnissen kunne ta seg en tur inn og få seg en matbit.
Det var også knyttet overtro til grøten som stod på bordet til menneskene. Dette kom ofte til uttrykk i julen, og spesielt viktig var det å sette ut mat til gardvorden eller rudkallen som han ofte ble kalt, og eller andre lignende skapninger. Dette var som takk for godt stell og virke som fjøsmester. Og overtroen forteller at hvis en ikke satt ut grøt til denne karen, kunne det gå riktig så ille med både folk og fe. Og det kunne en jo ikke risikere.
Men hvor kom denne mandelen inn i bildet?
Mandelen kom til Norge på 1400 – tallet, og både grøt og mandel var to sterke fruktbarhetssymbol gjennom mange hundre år. Grøten var laget på korn som var kime til liv, og det samme gjaldt for mandelen. Derfor var det viktig å putte en mandel i grøten til jul.
Instagram konkurranse!
Så hvor vil jeg egentlig med dette?
Partygryta fra Høyang Polaris/Fiskars vekker kanskje noen gode juleminner fra barndommen. Så Husmorlykke og Fiskars ønsker i samarbeid å dele ut et kjelesett til en av dere som legger til en kommentar og nevner 3 av dine Instagramvenner i kommentarfeltet på hvorfor akkurat du skal vinne dette flotte kjelesettet fra Party og Fiskars
Du finner meg på Instagram under Husmorlykke og så håper jeg at du vil ta del i denne hyggelige førjulsaktiviteten sammen med meg.
(Dette er et samarbeid mellom Husmorlykke og Fiskars)
Kilde: Store Norske leksikon, Riddervold, A. 1994. “Julens tradisjoner i historiens lys”
