Før i tida var rømmebrød en vanlig småkake, som ble servert året rundt, men spesielt i den kalde årstida og den var nærmest obligatorisk til jul. Men du visste kanskje ikke at rømmebrød, jønnbrød, avletter, skriverbrød eller tynnbakels er samme kake, alle laget av en deig av vann, fløte eller rømme, sukker, mel og krydderier. Ved gjestebud, og sikkert ellers når fornemme gjester skulle ha en spesiell oppvartning, ble rømmebrød servert sammen med portvin, madeira eller sherry. I Gudbrandsdalen var rømmebrød fast velkomst kost når det kom folk til gårds i fine lag som for eksempel bryllup. Da kom rømmebrød og te på bordet som forfriskning etter lang reise. Bruken av kakene er variert og mangfoldig men en fellesnevner er at de skal servers på stettefat som gir litt ekstra herskapelig sus over kaffebordet. Lettest er det å bruke et krumkakejern som gir kaken et vakkert utseende. For best resultat, bør denne deigen stå avkjølt en stund før du steker dem.
Ca. 20 stk.
2½ dl seterrømme
200 g mykt smør
½ dl vann
¼ ts salt
½ ts malt kardemomme
4 ss sukker
500 g hvetemel
Til dryss:
½ dl fint sukker
Bland rømme og mykt smør. Tilsett resten av ingrediensene og bland alt til en fast deig. Avkjøl deigen et par timer eller over natten.
Kjevle deigen ut til tynne leiver. Dryss på sukker og kjevle sukkeret inn i leiven. Skjær ut runde kaker, ca. 15 cm i diameter. Legg kakene over på jernet og stek dem gylne før dem tas ut og de legges med et lodd eller en tallerken over, slik at kakene holder seg flate. Avkjøles på rist. Bruk svak varme på jernet, slik at kakene rekker å bli gjennomstekt før de blir altfor mørke. Oppbevares i tett boks eller i fryseren. Server dem på stettefat og server gjerne rømme og syltetøy til.
