I dag er det Akevittens dag og det skal feires over hele landet. Drikkens opphavsmann, Eske Bille skal hedres og minnes for hvordan den opprinnelige resepten til Gammel Opland på 1500-tallet ble distriktets viktigste medisin mot pest.
Den 13. april 1531 refereres det for første gang til et nytt medisinsk virkemiddel i Norge, fremstilt av høvedsmann ved Bergenshus, Eske Bille. Ved hjelp av sin kones urtehage fremstilte han en drikk som kaltes ”aqua vitae” – akevitt.
Men på denne tiden forsto man ikke hvorfor alkohol har en berusende virkning på oss og drikken ble derfor tillagt mystiske og overnaturlige egenskaper. Vekster i naturen ble brukt til å helbrede lidelse og sykdom, og etter hvert ble det laget krydderdestillater for å øke virkningskraften.
Det kom en pest til Hedmark i 1583
I 1583 oppstår det som ble en av Nord-Europas verste pestepidemier. I Norge fikk den sitt utløp i potet og akevitt-området Hedmark og Toten. Pesten herjet i over et år, og krevde mer enn 1500 menneskeliv i de to kommunene.
På denne tiden hadde man få forebyggende tiltak å forsvare seg mot pesten med, og det nærmeste befolkningen kom en virkningsfull medisin, var nettopp brennevinet. I Hedmark og Opplands-distriktene brygget man sin «medisin» på poteter, og dette ble grunnlaget for det som i dag er kjent som Gammel Opland.
Akevittens dag feires over hele landet
President i organisasjonen Norske Akevittens Venner, Per Harald Grue, skal sammen med sine 27 regions-foreninger i år feire Akevittens Dag mandag den 13. april.
– Vi synes det er fascinerende at noe som vi i dag ser på som en ren nytelsesdrikk har hatt så stor medisinsk betydning for folket i krisetider, sier Grue.
I anledning kvelden har akevittdestillatør hos Arcus, Halvor Heuch, forsøkt å gjenskape den originale Gammel Opland-resepten for å minne om hvordan akevitt smakte da den ble brukt som medisin.
– Pestepidemiens kraftige spredning gjorde at man eksperimenterte mye med hva brennevinet måtte inneholde for å stanse den dødelige sykdommen. Faktisk tyder mye på at den første kunnskapen om brennevinsproduksjon ble spredt fra Vestlandet i samme periode som Svartedauden og andre epidemier herjet som verst.
Foto: Charlotte Sverdrup
Kilder: Per Lars Tonstad «En guide til Akevitt», Ole Jørgen Benedictow «Svartedauen og senere pestepidemier i Norge», Wikipedia