I dag var det risgrøt med mandel til lunsj, og etter tradisjonens tro var det marsipangris som premie. I disse dager er jeg sikker på at mange av dere koker grøt og gjemmer en eller flere mandelen i grøten. Og mange av dere har sikker sett den søte Tine-nissen som ber husfolket om å ta det med ro disse førjulsdagene. I følge nissen trenger jo ikke alt være perfekt, bortsett fra grøten da, for den må jo være perfekt!
Men hvorfor spiser vi egentlig grøt til jul?
Grøt har gjennom årtider hatt en sentral plass i kostholdet vårt. Det var ofte grøt til alle dagens måltider. I tillegg til hverdagsgrøten som var gassgraut ble det serverte rømmegrøt til fest, som barnedåper, brylluper, gravøl, eller når de var ferdig med både såing på våren og slåtten på sensommeren.
Dette er tradisjoner som har holdt seg langt opp i vår tid, men som nå er i ferd med å forsvinne. I kilder fra midten av 1800-tallet var det helt spesielt fokus fersk søtmelk i forbindelse med jula. Historiene fra tidligere tider forteller at hvis ikke husmora greide å få tak i fersk melk til jul, og det var ingen selvfølge, måtte hun tilbringe julaften i fjøset. Og det ville en jo helst slippe. Derfor var det viktig å ta vare på den ferske melka. På grunn av fôrmangel melket en ikke kuene i vinterhalvåret. Men fordi melka ble ansett på som viktig i julehøytiden gikk flere naboer sammen om ha en ku som melket. Det sikret at de fikk både fløte og melk til juledagene.
Risengryn kom til Norge på 13 00-tallet og når noe er sjeldent blir det også kostbart.
I førstningen var det derfor bare rikfolk som hadde råd til å lage risengrynsgrøt. For selv om grynene etter hvert ble lettere for alle å få kjøpt, oppretthold tradisjonen seg og vi koker fortsatt risengrynsgrøt til jul.
Grøttradisjoner – forbindes med overtro!
Det var også knyttet overtro til grøten som stod på bordet til menneskene. Mange steder var det vanlig at julebordet sto dekket med mat hele julen. Da kunne alle ta seg en matbit etter behov, og kom det uventede gjester innom i jula, hadde man alltid noe å severe.
Ifølge folketroen fikk man også besøk av familiens døde på julenatten, og da var det også viktig at de fikk forsyne seg av alle godsakene.
Det var viktig å sette ut mat til gardvorden eller rundkallen som han ofte ble kalt. Dette var som takk for godt stell og virke som fjøsmester. Og overtroen forteller at hvis en ikke satt ut grøt til denne karen, kunne det gå riktig så ille med både folk og fe. Og det kunne en jo ikke risikere.
Men hvor kom mandelen i grøten inn i bildet?
Mandelen kom til Norge på 1400-tallet, og både grøt og mandel var forbundet med fruktbarhet. Grøten var laget på korn som var kime til liv, og det samme gjaldt for mandelen. Derfor fikk den en sentral plass i den norske grøttradisjonen til jul. Så lag derfor en stor kjele med grøt og be inn store og små til nissefest med grøt og mandel. Så må du ikke glemme sette ut en stor bolle med grøt til nissen og for all del ikke glem å ha på både en stor smørklatt, sukker og kanel. For det setter både store og små nisser pris på.
Kilde: Store Norske leksikon, Riddervold, A. 1994. “Julens tradisjoner i historiens lys”
