Det er vinterferie over store deler av landet og jeg er i Trysil med familien og da fornekter det seg jo ikke å bake smakfulle boller og fylle dem med nydelig krem og syltetøy når kalenderen viser at det er fastelavn.
Fra de aller fleste hus og hytter i Trysil vil det bre seg en deilig gjærbakstduft som vil blande seg med den ellers så friske fjelluften.
Frister du til å lage disse deilige bollene får du Trysil beste bolleoppskrift som du kan fylle med godsaker som krem, syltetøy, friske bær eller vaniljekrem og overraske store og små.
Trysils supergode fastelavnsboller
ca. 20 stk
5 dl melk
1 egg
50 g gjær
180 g sukker
½ ts bakepulver
1 ts kardemomme
½ ts salt
Ca. 800 g hvetemel, kanskje litt mer
120 g smør
Pynt:
1 egg
Fyll:
3 dl kremfløte
1 – 2 ts melis
1 dl syltetøy, kan unnlates
Pynt:
melisstrø
Varm melken til ca. 37 grader.
Rør gjæren ut i litt av melkeblandingen og ha alt over i en bakebolle.
Tilsett lett sammenpisket egg, sukker, bakepulver, kardemomme, salt og mesteparten av melet. Elt sammen til en smidig deig, tilsett eventuelt resten av melet. Hold igjen litt, slik at deigen ikke blir for hard. Det er bedre å ha deigen litt løs enn for hard.
Elt degien godt og gjerne i en kjøkkenmaskin til deigen slipper bakebollen. Tilsett romtemperert smør i biter og kjør den til smøret er godt fordelt i deigen.
Dekk bakebollen med plast eller ett klede og sett den til heving på et lunt sted i ca. 30 minutter.
Ta deigen ut på bakebordet. Del den i to og rull ut til lange pølser.
Del deigen opp i ønskede emner og trill bollene ut til runde emner.
Bruk gjerne begge henger og klem deigen lett mellom håndflatene, for så å begynne å rulle deigen rundt, slik at du får en rund og fin bolle. Du kan også bruke bakebordet hvis det er enklere for deg.
Sett bollene på en bakepapirkledd bakeplate og sett dem til heving ca. 30 minutter. Legg på ett klede eller plastpose på toppen.
Pensle med lett sammenpisket egg.
Stekes i ovnen på nederste rille ved 200 grader i ca, 15 minutter. Avkjøl på rist.
Husk at alle ovner stekes forskjellig, så tiden og temperatur er veiledende.
Baker du dem i dag, bør de fryses før du tar dem opp og tine dem søndag formiddag.
Mia og Sara koser seg med nydelig og hjemmebakt fastelavnbolle fylt med krem og syltetøy
Det å spise fastelavnsboller er rester av en gammel skikk hvor vi en dag i året gir barna lov til å rise sine foreldre med fastelavnsriset og fråtse i deilige fylte hveteboller med krem, syltetøy, vaniljekrem eller marsipanfyll. Fra 1500-tallet og helt fram til vårt hårhundre har fastelavn vært en fest. Men i dag er dette blitt en familiebegivenhet. Ordet fastelavn har sitt opphav fra det tyskeordet Fasten-Abend som betyr kvelden før fasten. Opprinnelig er dette en firedagers festperiode som bestord i fastelavnssøndag, blåmandag, feitetirsdag og askonsdag. Fasten regnes fra askeonsdag til påskelørdag. Fastelavn er også kalt fleskesøndag, og var dagen for fråtsing. Skikken sier at en skulle spise 9 ganger i hvert hjørne av stua, for dette skulle gi mat resten av året.
Hva det skal være i fastelavnsboller hersker det litt uenighet om. Noen lager vannbakkels, andre sverger til vanlige boller, og noen igjen smultboller eller berlinerboller. Uansett så skal det være fyll, for eksempel, syltetøy, mandelfyll, vaniljekrem eller vanlig krem. Det er vanlig å dryss melis på toppen. Det å bake fastelavnsboller var til å begynne med et fenomen blant der rike i byene her i landet. Fastelavnsboller ble ikke vanlig over hele landet før i på begynnelsen av 1900-tallet.
Det som gjenstår av de gamle skikkene er å spise fastelavnboller fylt med deilig fyll.
Nyt søndagen med familien og kos deg med disse deilige bollene slik, Mia, Ine, Sara og Maria gjør.
